Det siste tiåret har nordmenns TV-vaner endret seg drastisk. Der man tidligere samlet seg foran skjermen til faste sendetider, velger vi i dag selv når, hvor og hvordan vi vil se favorittseriene våre. Strømmetjenester som Netflix, HBO Max, Disney+ og TV2 Play har ikke bare endret vanene våre, men de har også tvunget tradisjonell TV til å finne en ny rolle i en digital tidsalder. Men betyr det at lineær-TV er på vei ut, eller finnes det fortsatt plass for det i norske hjem?
Fra lineær til on demand
Overgangen fra tradisjonell TV til strømming kom ikke over natten. Den startet gradvis, med tilbud som NRK Nett-TV og TV2 Sumo, og utviklet seg raskt da globale aktører som Netflix og senere Disney+ virkelig gjorde sitt inntog. Mange nordmenn oppdaget friheten ved å kunne velge selv og ikke lenger bundet av sendetid eller reklamepauser.
I dag er det blitt normalen å strømme alt fra dramaserier og nyheter til sport og dokumentarer «on demand». For mange yngre seere er faktisk lineær-TV en fremmed idé. Samtidig fortsetter de tradisjonelle TV-kanalene å eksistere, men de har blitt et supplement og ikke hovedkanalen.
En del av et større skifte
Denne utviklingen gjelder selvsagt ikke kun for TV-bransjen. Takket være nye moderne løsninger de siste årene, er det mange sektorer innen underholdning og andre bransjer som har sett et skifte mot det digitale og umiddelbare.
Vi kan ta pengespill som et eksempel. Tidligere var casinoer kjent som et fysisk sted, en opplevelse vi ikke hadde tilgjengelig her i Norge. Men i dag er det enklere enn noen gang å spille på et såkalt norsk casino takket være de mange plattformene tilgjengelig på nett. Slike nettcasinoer gjør det mulig for nordmenn å spille akkurat når og hvor de vil, også via mobilen – akkurat som vi kan se på strømmetjenester fra en hvilken som helst enhet døgnet rundt.
Strømmingens mange fordeler
Det er mange grunner til at vi beveger oss mer og mer mot strømmetjenester som hovedenhet (eller eneste). Den aller største fordelen er nettopp fleksibiliteten det gir. Vi kan se på akkurat det vi vil, akkurat når vi vil, med muligheter for å stoppe midt i en sending uten å gå glipp av noe. Dette har gjort TV-opplevelsen mer personlig – skreddersydd etter egne preferanser, algoritmer og tidsskjemaer.
Dessuten har strømmetjenestene skapt en global kulturutveksling. Koreanske dramaserier, spanske thrillere og svenske krimserier har fått internasjonalt publikum på en måte som aldri ville vært mulig gjennom tradisjonell kringkasting. I stedet for å bli bundet av nasjonale sendelisenser, lever TV-innhold nå fritt i en digital verden.
For mange produsenter betyr dette også større frihet: de kan lage smalere, mer eksperimentelle prosjekter fordi målgruppen finnes et sted der ute, selv om den er liten.
TV-kanalenes motstrategi
Selv om strømmetjenestene blir stadig større, ville det vært feil å si at tradisjonell TV bare har gitt opp. Norske kanaler som NRK, TV2 og Discovery har nemlig alle investert tungt i digitale plattformer. NRK TV er i dag en av landets mest brukte strømmetjenester, og mye av innholdet publiseres der før det sendes på lineær-TV.
I tillegg spiller direktesendt innhold fortsatt en viktig rolle. Store nyhetssendinger, sportsarrangementer og underholdningsprogrammer som «Maskorama» og «Skal vi Danse» trekker fortsatt imponerende seertall i sanntid. Dette handler nemlig ikke bare om innhold, men om fellesskap og den kollektive opplevelsen av å se noe samtidig som «alle andre» med mulighet for å ta del i spenningen live via stemming eller engasjement.
Strømming er på sin side ofte en individuell aktivitet, isolert bak hver sin skjerm. Dermed har tradisjonell TV beholdt en sosial dimensjon som algoritmestyrte plattformer sliter med å kopiere.
Overmetning og valgets paradoks
Et annet aspekt som utfordrer strømmetjenestene, er overfloden av valg. Der TV en gang bestemte for deg, må du nå navigere gjennom hundrevis av serier og filmer. Mange brukere opplever rett og slett beslutningstretthet ved at man bruker mer tid på å velge enn å se.
Dette er faktisk et punkt der lineær-TV kan fremstå forfriskende. Når du bare skrur på TV-en og lar programmet rulle, slipper du valget. Det er en form for passiv underholdning som mange fortsatt setter pris på etter en lang dag.
Reklame og økonomi
Strømming har også endret hvordan vi betaler for underholdning. Tidligere var alt «gratis» så lenge man aksepterte reklamepauser. Nå betaler vi for friheten – ofte med flere abonnementer samtidig.
Paradoksalt nok vender reklamen tilbake, ettersom flere tjenester introduserer billigere abonnementer med annonser. Dermed nærmer vi oss igjen den gamle TV-modellen, bare i et nytt digitalt format.
Et nytt medielandskap, men ikke en erstatning
Til syvende og sist handler det ikke om at strømming erstatter tradisjonell TV, men at de to mediene har smeltet sammen. De fleste nordmenn veksler mellom plattformene avhengig av situasjon, og kan blant annet kombinere strømming på Netflix med live fotballkamper og norske TV-sendinger. Det som tidligere var konkurranse, har blitt et samspill: lineær-TV dekker behovet for fellesskap og direkteopplevelser, mens strømmetjenester gir oss kontroll og fleksibilitet.